OK

Při poskytování služeb nám pomáhají soubory cookie. Používáním našich služeb vyjadřujete souhlas s naším používáním souborů cookie. Více informací

Úvodní stránka » GREAT BOOK TAIS AWARDS » The Last Hurrah!!
The Last Hurrah!!
Mudflowers

The Last Hurrah!! — Mudflowers (May 29, 2015)

                    The Last Hurrah!! — Mudflowers 
Location: Bergen, Norway
Album release: May 29, 2015
Record Label: Rune Grammofon
Duration:     37:05
Tracks:
01 Okay     2:48
02 The Weight of the Moon     4:00
03 Can't Wait No More     3:56
04 Fairweather Friend     2:59
05 You Ain't Got Nothing     2:40
06 Those Memories     2:26
07 Is It Me?     3:17
08 You Soothe Me     6:12
09 Tried to Lose You     5:20
10 The Jig     3:27
Personnel:
•   Maesa Pullman (vocal, guitar)
•   Jack Pullman (vocal, guitar, banjo)
•   Rosa Pullman (vocal, keyboard)
•   Lluis Pullman  (percussion)
•   Martin Wingstadnes (percussion)
•   Marty Rifkin (pedal steel)
•   John Thomas (Hammond organ)
•   Kiel Feher (drums)
•   Jason Hiller (bass)
•   Øystein Skjælaaen (bass)
•   Kåre Sandvik  (keyboard)
•   HP Gundersen  (pedal steel–guitar)
–•¬   In young Maesa Pullman The Last Hurrah!! mastermind HP Gundersen has found the perfect singer for this ever developing project that is so dear to his heart. After exploring the possibilites of the drone guitar on their debut "Spiritual Non–Believers" and the slightly more song–oriented follow–up "The Beauty Of Fake", HP is back with a third album that dives straight into the heart of classical song traditions and vintage production values, blending elements from country and Americana, classic British pop, psychedelia, blues and a pinch of soul. Rolling Stone senior editor David Fricke notes in his liner notes that “you may think have heard all of this before. But you haven´t heard it like this”.
–•¬   HP Gundersen has been a central figure on Bergen´s vibrant music scene for more than three decades, as producer, composer and mentor for many of the city´s artists.
–•¬   As a producer he discovered and nurtured the career of a very young Sondre Lerche, and he has produced over 50 albums, including folk legend Tim Rose´s final album "American Son". Also a songwriter, guitarist and pianist, Maesa Pullman performs frequently with different musical constellations in Southern California, being a profiled presence in the local roots community. Her cousin Rosa Pullman sings lead on two tracks, "You Ain´t Got Nothing" and "Those Memories".
–•¬   Among the musicians we find some of Bergen´s finest as well as American guests such as Marty Rifkin (Springsteen, Petty, etc) on pedal steel, John Thomas (Captain Beefheart) on Hammond organ, Kiel Feher on drums and Jason Hiller on bass.
REVIEWS:
–•¬   Vibrerende, amerikansk hybridmusikk og nesten skummelt presise sjangerøvelser om hverandre — jeg måtte sjekke låtskriverkrediteringen på hulkecountrylåten «Those Memories» for å forsikre meg om at den ikke var skrevet av Roy Acuff eller Felice & Boudleaux Bryant. Det er et kløktig konstruert album hva gjelder økonomisering med virkemidler, rikt men aldri overlesset, de fleste låtene er formattert ned til et kort radio– og jukeboxvennlig format, det blir vignetter over en svunnen epoke. Åpningssporet «Okay» er en sveipende popballade med countryteint. «The Weight Of The Moon» er solkysset, luntende popklassisisme. «Can't Wait No More» er nydelig Muscle Shoals–countrysoul. «Fairweather Friend» er countryrock fra dalførene i Los Angeles, noe Linda Ronstadt kunne sunget den gang da. «You Ain't Got Nothing» og «Is It Me?» kunne vært Brill Building–pop, men er samtidig varsomt skyggelagt med Rifkins pedal steel. Et par lengre utskeielser mot slutten: «You Soothe Me» er seig, syrete, bluesbasert tungrock. «Tried To Lose You» er psykedelisk americana, en Lear Jet–rundtur mellom San Francisco, Los Angeles, Austin og Memphis. «The Jig» er en godbit spart helt til slutt, svulmende countrypop med rike mengder Rifkin–steel og noen sekunder med heseblesende Clarence White/countryrock–Byrds–finale som et hemmelig bonusspor. 5/6.
Dagbladet (NO)
–•¬   I senere år har han vist genitakter. The Last Hurrah!!s to første album er begge mesterverk i det vi kan kalle nypsykedelisk verdensmusikk. Albumet er helt ulikt sine to forgjengere, som begge var grenseløse. "Mudflowers" er sjangermusikk. Og sjangeren? Det er ti slike låter som kan inspirere til å skrive egentlig håpløse ting som: "Buffalo Springfield møter The Byrds, tar en øl med Little Feat og en tab med Flying Burrito Brothers, mens en jentegruppe fra sekstitallet sitter i sofaen og lurer på når nerdene Van Dyke Parks og Randy Newman skal dukke opp". Melodiene er melk og honning for øret (eller "bakt av solen", som det heter på håpløst). Tekstene gir dem en mørkere understrøm. Og jo: "Those Memories" er hardcore tårer–i–halvliteren country. Vi legger til at Kim Hiorthøy har laget sitt fineste cover på lenge. At HP Gundersen er en av våre mest verdifulle musikkfantaster. Og at "Mudflowers" er helt nydelig. 5/6.
VG (NO)
–•¬   Denne gangen er først og fremst låtskriveren som utmerker seg, selv om produksjonen også nå er en sofistikert nytelse. De drømmende popeventyrene kommer som perler på en snor på dette albumet. Bare i "You Soothe Me" tillater de seg å spille løsere, med lang psykedelisk gitarsolo. Som Rolling Stone–veteranen David Fricke skriver i omslagsnotatene, det kan være verdt å sjekke om kalenderen er bladd om siden 1969. Denne gangen avslutter The Last Hurrah!! med "The Jig", som er den søteste countrymusikken som det går an å tenke seg. Det er grunn til å juble høyt i sky igjen. 5/6. Dagsavisen (NO)
–•¬   Det er i skjæringspunktet mellom arv og egenart at The Last Hurrah!! slår ut prakten sin. Følelsen av å ha hørt noe før, møter gleden over å lytte til noe helt nytt. På det nye albumet "Mudflowers" er det ikke lenger Heidi Goodbye som styrer vokalen. Det er det Maesa Pullman fra LA som gjør, og hun gjør det med en miks av rock, folk og soul i stemmen. Resultatet er en californisk stilreise gjennom HP–americana. Gundersen har sagt at møtene med musikklivet i LA ga en åndelig oppvåkning. Da HP fikk høre Maesa Pullmanns egne innspillinger, opplevde han dem som amerikansk drømmemusikk. Som han selv sier, fikk han sjansen til å jobbe med amerikanere med rett amerikansk feeling. Dette var HP´s sjanse. Første låt ut er "Okay", med tekst av Sidsel Endresen. Den har et vemod som løftes frem av koring og lette fioliner. Eksistensielle betraktninger møter cosmic american music. "The Weight Of The Moon" er langt mer fengende, med melodiøse gitarfraser, grasiøst og skarpt levert av HP Gundersen. Et karakteristisk trekk ved sangene er hvordan mørke tekstlinjer knyttes opp mot lyse melodier og lett rytmikk. Denne kontrasten mellom fasade og innhold skaper spenn i musikken og virker langt fra fremmedartet for oss som har gjort country–leksene. The Last Hurrah!! får dypdykk i amerikansk tradisjonsmusikk til å høres enkelt ut. Bak ligger et liv med lytting, vedvarende begeistring og bunnsolid håndverk. HP Gundersen skaper musikk som kommer deg i møte som gamle kjenninger og helt nye venner. 5/6. Aftenposten (NO)
–•¬   http://www.runegrammofon.com/
Website: https://www.facebook.com/thelast.hurrah.no
Notes:
–•¬   The Last Hurrah is a 1956 novel written by Edwin O’Connor. It is considered the most popular of O’Connor’s works, partly because of a significant 1958 movie adaptation starring Spencer Tracy. The novel was immediately a bestseller in the United States for 20 weeks, and was also on lists for bestseller of that year. The Last Hurrah won the 1955 Atlantic Prize Novel award, and was highlighted by the Book–of–the–Month Club and Reader’s Digest. The Last Hurrah received very positive critical reviews, including an “ecstatic” one from the New York Times Book Review.
_________________________•••••••••••_________________________

The Last Hurrah!!
Mudflowers

 

NEWS

9.12.2017

Nicolas Jaar

9.12.2017

DeDe

9.12.2017

Lisa Loeb

8.12.2017

Yamaneko

6.12.2017

Lenka

archiv

ALBUM COVERS IX.

Dhani Harrison — IN///PARALLEL (Oct. 6th, 2017)
Tais Awards & Harvest Prize
Za Zelenou liškou 140 00 Praha 4, CZE
+420608841540